Legebesøk og sykeleie!

Da er legebesøket unnagjort. Var på legevakten i Oslo og fikk sjekket kragebeinet i forrigårs. Et utrolig tempo og blide mennesker gjorde oppholdet der kortvarig. Ble undersøkt på et bøttekott, noe som for meg var rene luksusen i forhold til et telt i Afrika. Legen snakket heldigvis ikke fransk og skjønte lett hva det dreide seg om. Jeg forklarte hva de franske legene hadde sagt og hvilken diagnose de hadde kommet opp med, noe denne legen var mer tvilende til. Røntgen ble tatt og etter litt venting på gangen ble jeg vinket inn på bøttekottet igjen. Ivrig som jeg var rakk vi ikke å komme halvveis til kottet før jeg måtte vite svaret. Kragebeinet er brukket! Jippi!! Jeg var sjeleglad for det svaret, noe som virker uforstående og litt sprøtt for noen kanskje. Legen så ihvertfall spørrende på meg, og lurte på hva som var så bra med det. En ting er hvis skaden skjedde på vei til puben for å innta de daglige dosene alkohol og du kan gå sykmeldt i måneder, noe annet er hvis du har 100 baller i lufta og er avhengig av rask helbredelse. Legen skjønte etterhvert hva jeg mente og var forsåvidt enig med meg i resonnementet. For de som ikke er helt med, så har det seg sånn: et brudd leges i løpet av en måneds tid, mens forstrekkning av ligamenter, sener, og muskler kan ta over ett år. Samtidig har skader i bløtvev en lei tendens til å komme tilbake. Jeg må forresten si at jeg er litt fornøyd med insatsen min etter jeg krasjet den fjerde dagen. Det er utrolig hva adrenalin gjør med kroppen. 50 km i løse sanddyner, navigering og 15-20 løft av sykkelen med en arm gikk helt greit. Ikke det at det ikke gjorde vondt men alternativet var å sitte i 10 timer og vente på en lastebil som kommer og plukker opp de som ikke klarer å kjøre inn. For øverig kan vel nevnes at sykkelen på dette tidspunktet "bare" veide rundt 190 kg, og et jeg hylte for hver stein eller sanddyne jeg kjørte inn i som sikkert kunne høres i flere mils omkretse.
Etter undersøkelsen var jeg og Mari å spiste en god lunsj ute i vårsola. Kvelden gikk og natta også. Men på lørdagsmorgen var det tut å kjør i klossettet. En halvliter svette og en kvil på badegulvet gjorde underverker, trodde jeg. Hele lørdagen ble tilbragt på sofaen i temmelig dårlig forfattning. Jeg var da utrolig glad for at jeg ikke var i Afrika med 35 grader i skyggen. Vi bør nok sette utrolig pris på det samfunnet vi bor og lever i, selv om det til tider virker urettferdig og mangelfullt. Ivar