Et sterkt inntrykk

Må fortelle litt om denne mannen. Vi var på vei fra El Borma til Nekrif med bilen jeg fikk haik med. Midt i ørkenen dukket denne karen fram. Han hadde en stor bøling med sau, og stod en 20 meter fra veien vi kom kjørende på. Vi stoppet for å gi han noen flasker vann. D var 30-35 grader i skyggen denne dagen! Han kom bort til bilen og takket så mye samtidig som han lurte på om jeg kunne ta et bilde av han. Jeg skjønte ikke helt hvorfor med en gang, men det gikk opp for meg etter jeg tok bildet. Han ville se hvordan han så ut! Ikke alle har tilgang på speil i denne verden. Desuten har de ikke noe bad, de bor stort sett i telt laget av kamelhår. Mannen var strålende fornøyd, men for å være sikker ville han ha med dama som var sjåfør også. D fikk han og smilte veldig bredt når han fikk se d. Vell ferdig med fotoseansen, begynte han å spørre om noe uforståelig. Han var tydelig på at d var viktig for han. Etter et par minutt kjente jeg igjen et ord "bebe". Midt i ørkenen var d en ting som var veldig viktig for han, han hadde en liten baby. Han lurte på om vi hadde noe til babyen hans. Må innrømme at jeg fikk litt blanke øyne da. Jeg tenkt på de som var hjemme i Norge og som jeg er ufattelig glad i. Febrilsk leting etter noe en baby kan leke med førte ikke fram, men vi hadde ei pakke med sjokoladekjeks. Han fikk den og var svært så taknemelig for det. Vi kjørte vidre mot vårt mål for dagen og så ikke et kryss, hus eller en levende skjel på 50 km. Slik var folk i sør, mens de lenger nord er et eget kapittel for seg! Ivar